Meny

Gjennom sesongen har vi satt sammen ulike konsertprogram der vi har ønsket å formidle en slags grunnstemning gjennom valg av tema. Da vi startet planleggingen, var vi fremdeles i en slags «post-pandemi stemning». Vi bar på en følelse av at vi måtte gi publikum noe som var grunnleggende positivt, en følelse av oppdrift, slik at det ble det etterlatte inntrykket på vei ut av konserten. 

 

Vi har berørt temaer som er ekstremt positive og feststemte, samtidig som vi har kretset rundt det mer sårbare. Gjennom det har vi forhåpentlig også klart å dekke noe av det enorme emosjonsregisteret i musikken. Og nå er det til slutt «tid for ømhet» som siste konsert i årets abonnementsserie. Anthony Marwood har satt sammen et program som treffer en slags grunnstemning uten dermed å teppebombe oss med ømme følelser; det kan fort bli for mye av det gode. Følelser skal balanseres i riktige porsjoner, og her oppsummerer vi mye av sesongen med den variasjonen kveldens musikk byr opp til. I så måte er Enescus oktett, her i et arrangement for strykeorkester, et funn av et verk. 

​

Om kveldens program

Edward Elgars Serenade for strykere står som et nøkkelverk i hans utvikling som komponist, et verk som demonstrerer den melodiøse rikdommen og den emosjonelle dybden som skulle gjøre hans Enigmavariasjoner så berømte noen år senere. Musikken er fylt med sørgmodig skjønnhet og lyriske, lengselsfulle melodier som den engelske musikkritikeren Ernest Newman kalte «noen av de fineste som noen gang kom fra Elgars penn.»  

​

Elgars serenade gir en perfekt inngang til kveldens musikalske landskap som også byr på en sjelden anledning til å oppleve de gamle folkemelodiene fra St. Kilda, en avsidesliggende og nesten mytisk øygruppe ved Hebridene. Disse melodiene – nylig gjenoppdaget etter å ha ligget glemt i et århundre – skildrer øyenes majestetiske natur og rike historie, her gjennom utsøkte arrangementer for strykeorkester fra tre av Storbritannias ledende komponister, James MacMillan, Rebecca Dale og Craig Armstrong.  Sammen har de skapt en musikalsk fortelling som er like variert og fengslende som St. Kilda selv.

​

George Enescu var sentral i utviklingen av rumensk musikk på begynnelsen av det 20. århundre, der han sammen med sin generasjon rumenske musikere søkte å etablere en nasjonal musikalsk identitet og skape et særegent rumensk musikalsk uttrykk. Et av Enescus mest bemerkelsesverdige verk er hans oktett for strykere. Han er bare 19 år gammel da han skriver dette verket, og det er fascinerende – og ikke minst imponerende – med tanke på den kompleksiteten verket representerer i form og musikalske strukturer. Verket skiller seg også ut gjennom sin uvanlige instrumentering som inkluderer fire fioliner, to bratsjer og to celloer. I oktetten utnytter Enescu de åtte stemmene på en kreativ måte, og hver stemme har sin egen karakter og betydning i musikken. Det er kveldens musikalske leder, Anthony Marwood som her har omarrangert oktetten for strykeorkester. 

​

Anthony Marwood 

Engelske Anthony Marwood spiller i prestisjetunge konserthus med verdens ledende dirigenter og ensembler som Academy of St. Martin in the Fields, Leipzig Gewandhaus Orchestra og the London Philharmonic Orchestra – for å nevne noen. Marwood, som var kunstnerisk gjesteleder for Kammerorkesteret i sesongen 2016/17, er kunstnerisk hovedpartner i Les Violon du Roy i Canada. Marwoods vedvarende satsing på å utvikle fiolinrepertoaret har inkludert bestillingverk av Thomas Adès, Sally Beamish og Paul Dean.

​