Turnelivets innerste vesen: et reisebrev fra Shanghai

Du kjenner det allerede utenfor; en liten spenning, en forventning, de første stegene inn - hvor er scenen, garderobene, og hvor er toalettet! Essensen av et nytt konserthus på enhver turné. Er atmosfæren god, er folka der de som forstår, eller de som bare leier ut et hus. I Shanghai er vi i den konsertsalen som for 20 år siden ble flyttet 70 meter på grunn av en ny motorvei gjennom byen. Men de rev den altså ikke, selv om den var i veien for fremtidens løsninger. Dette ble ingen Y-blokk, men bevaring av et minne om en tid som fremdeles preger byggestilen i deler av Shanghai. En vakker sal med bløtkaketak, myk plysj og veldig god akustikk. Passe for et kammerorkester som oss med sine 1200 seter. Og en grunnleggende vilje og etterspørsel etter de som vil, og helst noe nytt.

Bugge Wesseltoft er på podiet og Bachs Goldbergvariasjoner flyter mykt i ørene i sin blanding mellom det klassiske og jazz. Terje og Bugge er på bølgelengde, og det er smil om munnen på dem vi ser på podiet. Konsentrasjon og vilje til å prestere blant musikere som har reist langt, og som skal vise at det er verdt det. Vi spør oss selv hele tiden om det – kan vi forsvare å reise helt fra Norge til Kina for noen få konserter? Vi lar spørsmålet henge. Akkurat her og nå føles det meningsfullt, sammenliknet med så mye annet.

I kveld skal vi vise oss frem. Grieg og Sjostakovitsj hentet ut fra minnet til hver enkelt musiker - uten noter, uten stativ, uten fallskjerm. Det kan bli fantastiske opplevelser av slikt, og når kvelden rundes av med Bachs Golberg, i tett samspill med Bugge og hans trio, tror vi på nettopp denne kvelden i Shanghai Concert Hall.